søndag 27. september 2009

NEO fun


What a good weekend! Jeg er helt utslitt, har mistet stemmen og virkelig ikke blitt frisk som en fisk som jeg håpte på.. det kan skyldes på at jeg har badet i sjøen,vært på leir og ikke sovet. Men,jeg har hatt det så fint! Truffet de fleste som var på seminarleir i sommer, fått dele efaringer fra de forskjellige leirene med folk som faktisk vet hva jeg snakker om! Herlig. Nå er jeg helt dø, kunne skrevet masse om NEO, men jeg er dø og skal helbrede min stemme med te.
Haha,og der overhørte jeg min søster og hennes venninner diskutere hår på menn.. De er 12!

torsdag 24. september 2009

coughing hurts

Det gikk nettopp opp for meg at jeg faktisk reiste helt alene til Ecuador, helt mutters alene til et land hvor jeg kjente ingen og aldri hadde besøkt før. Haha, niiicee. Men, det gikk også opp for meg at på tirsdag reiser jeg til gøteborg, og jeg har enda ingen togbillet. Bare et sted å bo, noen mennesker å være med og noen småplaner. Hehe, praktiske meg. Jo,også er jeg blakk fant jeg ut da mamma spurte meg "har du penger til alt dette da?" og jeg lo litt, mens jeg egentlig tenkte "oh,fuck!". Så, det er jo en bra start.

Anywho, nå er jeg syk og sliter med en vondvondvooond hoste. Eneste fordelen med det var når jeg skulle på bussen, og en flokk med ungdom presser seg desperat på for å komme på bussen, så skriker jeg "JEG MÅ HOSTE!" og alles skrekk for svineinfluensa dukker opp slik at de raskt og effektivt flytter seg og lar meg gå på bussen, pent og pyntlig til en ledig plass. Akk,ja. Men,det var vel det. I dag har jeg bare sovet,hostet og kan konkluderer med at jeg ikke er en person som liker å være hjemme fra skolen. Det er virkelig ikke kos med te og film når man egentlig kan være der det skjer. Helt seriøst, sickdays are BOOORING.

Men, nå nekter jeg å hoste. (det tror jeg egentlig ikke er så bra?) For i morgen er det NEO på Snarøya med 80 CÌSV'ere og jeg gleder meg! Jeg tror og håper det blir en bra høstferie, NEO først. Fårikål hos farmor, treffe folk på mandag og så reise til Gøteborg med Mari and her friends, treffe mine svensker fra leiren i Ecuador og ha det gøy! Høstferie blir bra. Over og ut, host og tut. Ehm,ja.

mandag 21. september 2009

snørr

I dag er Peace Day, og som den ivrige CISV'eren jeg er burde jeg vært ute og danset i gatene for fred. Or something like that.. Men,de har bare arrangement i Stavanger, og ingen tok på seg å arrangere i Oslo så da ble ikke det noe av.. Litt sur for at jeg ikke fikk i gang noe, hadde vært så sinnsykt kult. Men, next year ! :) Akkurat nå er det bare too much to do, too little time.. Helgen ble brukt til CISV leir, party i Asker og scenenprøver med dansing hele søndagen. Også sov jeg hos Margrete, og vi hadde DIGG frokost så det var knall!

Engelskprosjekt,woot woot!

torsdag 17. september 2009

This is CISV

.. dancing 4000 metres high up somewhere around Quito,Ecuador with 16 different nations.

mandag 14. september 2009

valgdag

Åh,det er så grusomt deilig med gym på mandager. Spesielt når man har festet og vært på byen hele helgen. Nei, det er det ikke. Men, det er så heftig moro på byen at jeg ikke har lyst til å gi slippen på det bare for å ha en bra gymtime.. eh hehe.

Joda, jeg og Margrete var på byen i helgen. Og når jeg og Margrete er på byen skjer det så mye random. Allerede på togstasjonen i Asker møter vi en gjeng folk som ville ha oss med på vors på Majorstuen, så vi joinet det og tok med oss Mari og Mia som vi møtte litt senere. På vors med masse greit bra folk, etterpå tok vi t-banen inn til Karl Johan hvor vi sto og surret en god stund på Nationalteateret før vi dro på Roxy. Men, vi greide å miste disse fete folka vi var med. Så, da ble det uten dem, men oss på Roxy. Etter Margrete's "la oss stalke svensker" innfall ble vi invitert hjem til noen kule svensker på nach. So,yesda. Vi festet videre der, og så kom vi plutselig på at vi hadde dansing klokken 12 dagen derpå, så dagen derpå ruslet vi fint til toget og togererte til dansing og tuslet litt stusselige og svimle inn på skolen og til noen koreografer og en danseskolesjef som virket kjempehappy for en fyllesyk margrete og kristina. Men,men vi hadde det heftig gøy på byen! Random nye folk, en masse svenske dudes, medisinstudenter og joda. Haha.

Uansett, jeg håper resten av dere som kan stemme i Norge bruker stemmeretten deres! Det er ca. 2 timer igjen til valglokalene stenger, ønsker dere et riktig godt valg. Jeg stemte i hvertfall i går, både kirkevalg og stortingsvalg. Og,jeg stemte arbeiderpartiet. Helt klart rødgrønt er best, hjertet ligger til venstre og blindtarmen til høyre sier nå bare jeg... Uansett, godt valg allihopa!

søndag 13. september 2009

Jeg har stemt!
Både stortingsvalg og kirkevalg.. håper alle dere andre med stemmerett også stemmer!

fredag 11. september 2009

I miss you





the people and place I miss the most right now
Uten å høres veldig kjepphøy ut, jeg savner IB litt. Nå har vi engelsk, med GLOSEPRØVE. Haha, når hadde vi gloseprøve sist? Ungdomskolen maybe..

Men,nei jeg savner ikke IB haha.. !

torsdag 10. september 2009

effektivitetåhoi

Noen ganger skulle jeg ønsket at jeg var en effektiv person, men så har nå jeg bare godtatt at jeg ikke er det og har bestemt meg for at hver gang jeg faktisk får gjort noe bør jeg bli ganske blid og stolt. Og, det blir jeg. I dag for eksempel, fikk jeg endelig dratt på mega og spurt om det trengte folk. "Yes,søk i vei!" Sa de med et smil, og jeg kjøpte melkesjokolade for 100 kroner og dro hjem blid og fornøyd. Ikke hadde jeg levert søknad, og ikke hadde jeg fått jobb. Men,et steg nærmere jobb, og jeg er blid. Og, den melkesjokoladen var forresten ikke til meg. Jeg har bare lovet litt folk her og der at de skal få melkesjokolade i posten. Så, neste uke er målet å få sendt avgårde et par pakker med most,smeltet melkesjokolade til Ecuador og Østerrike. Hope they'll be happy..

Er det rart jeg ikke kommer noen vei her i verden..

onsdag 9. september 2009



Arctic monkeys konsert på Øya. Da ferien var nesten over, ferieminnene var helt ferske, jeg ville tilbake til Sør Amerika og bare leve livet litt till.. Akk,vi har'e fælt.

ambitions

Dansedansedansedanse, that's what I dooo.. hihi,dansing er bra og vi har jubileumsforestilling på danskeskolen snart, det blir braaa. Jeg skal være rødhette, og et dovregubbentroll. It's gonna be good shit.

I morgen skulle jeg egentlig til Kongsberg en tur, helt frivillig for å treffe mine få venner der. Men, det blir heller russeexpo på sentrum scene. I think, fikk plutselig litt følelsen av at ikke så mange andre skulle..

I'm off to bed. I morgen har jeg store planer om å stå opp tidlig for å jogge, siden jeg begynner 11 på skolen. Men,som Margrete sa.. det har jeg jo sagt at jeg skal gjøre helt siden skolestart.

tirsdag 8. september 2009

åhei

Nå er jeg rimelig stolt av meg selv for å ha endelig postet Ecuador innlegget mitt. Men,hello! No comments.. (a)

I dag har jeg hatt rimelig vondt i hode.. heldigvis begynner jeg på skolen kl. 11 på Tirsdager. Hehe, også har jeg bare 3 timer. Hehe. Men,jeg ble vekket klokken seks på morgenen av en fylletelefon fra Ecuador,oh ho. Men,så fikk jeg pakke fra Ecuador når jeg kom hjem fra skolen så da var'e greit liksom.

Jeg liker St.Hallvis! Apropos, jeg har nå blitt togsjef i russestyret. Blir et heftig bra tog skolen stiller med da! Oh yes.

Nå sitter jeg på studier i utlandet sine hjemmesider og sjekker ut skoler i Australia, jeg tenker international relations studies i Sydney? Me gusta.

søndag 6. september 2009

ECUADOR

Nå er jeg 18! Det er heftig bra, dagen min var fin. Sol,sol,sol og skyfri himmel. Me gusta!

Jeg tenkte jeg endelig skulle få skrevet litt om Ecuador turen min. For jeg har lengtet etter å endelig få skrevet om den fine turen som gjorde meg til et bedre mennesket, ga meg minner jeg aldri vil glemme og ikke minst, mennesker jeg aldri vil glemme.

Ecuador, etter en sinnsyk lang reise med lang ventetid på Heathrow, kverrulerende spanjoler som prøvde å nekte meg boardingpass og et par nye kjentfolk blant annet en morsom Brite som skulle backpacke i Peru og en Ecuadoriansk dame fra menneskerettighetavdelingen i FN på hjemreise til Ecuador fra Sveits... ja, etter en lang reise kom jeg frem til fantastiske Ecuador! 5 dager før leiren, hos 2 vertsfamilier, mange nye bekjentskaper og med reise til en gård opp i fjellområdet på grensen til Colombia. Hehe, og hva står det på hjemmesidene til UD's landssider om Ecuador, ikke reis til dette området. Det er farlig,spesielt for turister. Men, litt godtroende ble jeg med og vi fikk 2 fine dager på gården til familien Cuevas. Jeg melket kuer til arbeiderne på gården sin store latter og begeistring. Jeg fikk ri, med en gærn hest som likte å hoppe over ting og galoppere. Det var jo fæntastisk da, med en skrikende rødtopp som prøvde å forklare på spansk til inkaamigosene som bruttern kaller dem, at jeg ikke helt kunne ri...

Tilbake til Quito var det rett til sengs, jeg var syk og orket ingenting. Men,etter 24 timer søvn og juicedrikking var det LEIRSTART! Møtte alle på leiren hos familien Cuevas, og så bussing med bind for øynene. Typisk CISV, men etter å ha kjørt buss en god stund begynte folk å få litt panikk. "You guys! Like I know this is CISV and everything, but like we've been on this bus for a long time. And, it's only us participants and the busdriver. Are you sure we're not getting kidnapped or anything?" Bussen bråstoppet, vi beskjed om å reise oss og kronglete,men greit kom vi oss ut av bussen og ut til det som kom til å bli vårt hjem de neste 3 ukene. En heftig start på leiren, hvor staben plasserte oss i en lys gymsal og forlot oss der. Her fant vi fort ut at dette var en gjeng med engasjerte, høylytte folk. Vi hadde ingen anelse om hva vi skulle gjøre og til slutt etter en litt sinna "SHUT UP!!!" fra norwegian ginger, bestemte vi oss for å ta av blindfoldsene. Og,dermed bestod vi den første testen i samarbeid...

De første 3 dagene på leiren bestod av å bli kjent, få en innføring i hva seminarleir er, diskutere regler, få en innføring i hva vi måtte gjøre hvis det oppstod vulkanutbrudd eller jordskjelv og diskutere praktiske ting. Den fjerde natten ble vi vekket med Human på høyttalerne og en utkledd staff som skulle holde en seremoni for å overlevere leiren til oss. Nå var det vi som skulle bestemme, og nå skulle vi ordne alt klart for 3 bra uker.

Heretter hadde vi 3 aktiviteter daglig, noen dager 2 grunnet lazy days. Dager vi var så slitne at timeplanen ble litt annerledes, folk sto opp litt senere og brydde seg mer om søvn og kos. Jeg tror jeg kan trygt si at vi alle fikk mye ut av leiren, vi lærte mye, hadde mange bra aktiviteter fulgt opp av diskusjoner hvor alle deltok og bidro. Free times ble brukt til chilling i solen, fotball, heftige vannkriger hvor deriblant 1 tok så av at hele leirstedet var oversvømt, trening, soving og kos. Vi hadde ingen leggetid, noe som gjorde at vi var oppe til langt på natt, med vannpipe, gitarspill og fine stunder. Noen netter sov vi ute, og det tror jeg er noe av det fineste jeg har vært med på. Vi hadde nemlig en svær fotballbane hvor vi plasserte alle sengene, tok med oss dyner,tepper og soveposer og lå under klar stjernehimmel og telte stjerneskudd.

Vi hadde som sagt mange heftige diskusjoner. Vi diskuterte alt, human trafficking,slaveri,lovliggjøring av soft drugs,fattigdom,hushjelp,sikkerhet,vold,kjærlighet,abort,sex,kjønnsroller,økonomi og mye mer! Mitt nordiske syn med at alle skal ha like muligheter, og sjokket over at vi hadde alltid noen som jobbet for oss om det så var på kjøkkenet,transport,vasking,sikkerhet osv.. og å betale noen et par dollar for å vaske klærne dine var å hjelpe, ikke nedverdigende som jeg mente. Jeg fikk så mange flere perspektiv på så mye, og oppdaget hvor innmari bra vi har det her oppe i nord. Så innmari alt for bra.

Det var trist å si ha det til alle, alle gråt og var helt fra seg. Men, for meg var det bare begynnelsen på noe helt fantastisk. Ok,jeg vet jeg høres litt Ari Behn her nå, men jeg var så tilfreds med disse 3 ukene og visste jeg hadde venner livet ut.

Så, bar det til stranden etter leiren. For oss som ble igjen. Det ble en natt på hostell i Quito, en heftig natt med lite søvn og mye festing. Jadajada, dagen derpå var det syv timers biltur ned til den sinnsyk fine stranden. Det ble nok en litt lenger biltur, vi greide nemlig å kræsje etter to timer. Med to biler, satt jeg i pickupen foran som var tungt lastet med bagasje og privatsjåføren til familien,Martin og meg. Jeg hadde ikke bilbelte, det fantes rett og slett ikke, så når vi skle av veien i alt for stor fart og spinna rundt i luften tre ganger ble jeg holdt igjen av Martin. Og,det reddet livet mitt rett og slett. For jeg var på vei ut av den knuste frontruta, men i siste rullen glapp han meg og jeg dunket hodet hardti dashbordet, det var glass overalt, Martin blødde fra et svært glasskutt i pannen, sjåføren gikk det helt fint med, men der satt jeg i et bilvrak i jungelen i Ecuador, med folk jeg hadde kjent i 3 uker. De andre bak oss fikk oss ut av bilen, og så var det 1 times venting i denne farlige svingen, korrupt politi og nysgjerrige Ecuadorianere og meg i sjokk. Jeg lo, grein og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre av meg. Jeg kunne ikke ringe mamma og pappa, "Hei,mamma. Jeg var nettopp i en bilulykke. Vi bare rullet rundt 3 ganger, nå står jeg her i jungelen i Ecuador og politiet sier jeg ikke skal til sykehuset allikevel pga. for mye papirarbeid. Men,jeg skal til en lege da.. vet ikke om han er en lege da, men han er sikkert flink! Jeg har det bra,mamma. Ikke bekymre deg nå da. Hils de andre." Nei, jeg tok meg sammen, dro til legen som vasket trynet mitt og sa at alt kom til å gå bra.. jeg hadde litt vanskelig for å tro på han. Men, som sagt jeg tok meg sammen og satte meg nervøst inn i en ny bil, og hadde 5 timer med bilkjøring foran meg..

Vi kom frem til stranden ganske sent, møtte de andre og måtte forklare hvorfor trynet mitt var litt skeivt og hvorfor Martin hadde kutt i trynet. Så, var det rett på festing på stranden. Og,ja. Det var vel det vi gjorde de resterende dagene på stranda, poolparties, beachparties og Bob Marley bars. Heftig moro. Siste natten la jeg meg aldri, jeg sovnet 1 time før jeg måtte reise tilbake på buss til Quito, bråvåknet og måtte stresspakke for så å dra med en 8 timer skummel,krunglete busstur tilbake til Quito. Fremme i Quito hadde vi endt opp på feil busstasjon, så med min perfekte spansk fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet helt feil og langt fra flyplassen så hvis jeg skulle rekke et fly måtte jeg bare finne nærmeste taxi og kjøre fort som lynet til flyplassen. Stress,stress,stress. Men,vi kom frem og det var helt forferdelig å si hadet til alle på flyplassen. Jeg gråt, innsjekking, på vei inn i flyet, på flyet. Overalt. Jeg hadde ikke lyst til å dra, jeg ville bare bli igjen.

1 måned i et fantastisk land. Jeg hadde virkelig ingen anelse om at jeg kom til å møte så mange fantastiske mennesker og ha en så fantastisk tid. Og ikke minst, jeg trodde virkelig jeg aldri kom til å si det, men jeg ble et bedre menneske denne sommeren.

fredag 4. september 2009

Heftig!


Livet er fint. Jeg har ikke blogget på en stund, men tror det er fordi jeg har nå jobbet med å få skrevet ferdig om turen min i Ecuador så lenge nå at ingenting blir postet her. Men,jeg savner bloggingen min.. så here goes again! Livet er fint som sagt, jeg er tilbake til St.Hallvard med fine venner, bo hjemme og ha et liv! Det er så deilig å gå på en skole jeg stortrives på, det er så deilig å kunne stå opp 7 og ikke 5. Det er så deilig å ha rommet mitt, det er bare så deilig å være hjemme igjen! I det siste har det skjedd mye, jeg har hatt en helt fantastisk sommer og nå er det tilbake på skolen. Helgene har vært busy, hverdagen er tilbake til normalt og jeg har det rimelig bra med det. Første helgen etter ferien endte jeg opp på gardeball,utrolig nok. Det var jo random,heftig og spontant. Møtte daten på byen fredag kveld, og dro med han kvelden etterpå. Gardeball på Plaza hotell, sykt gøy! I morgen skal jeg ut igjen, for på søndag fyller jeg nemlig 18! Noe jeg har gledet meg til LENGE nå. I går var det sushi med dansejentene hos Margrete. Neste torsdag skal jeg frivillig til Kongsberg,for å treffe de få vennene jeg fikk der. Det kan jo bli kos. Og, nå er det back to dansestyr og CISV lokallarbeid så jeg er opptatt så det suser. Men,jeg liker det. Jeg må også få meg jobb, alt er brukt opp og jeg trenger litt inntekter. Til høstferien skal jeg til Göteborg, treffe folk, være med folk og møte slekta der. Jeg savner å blogge, skal så back to det altsååå. Neste innlegg blir forhåpentligvis fra Ecuador turen min, den blir lang for det er mye å skrive om den. Hadde en heftig måned der. Heftig heftig!

Snart 18!