Dreaming, but not deciding.

Man blir gærn av å være meg.

Dette med framtiden skremmer meg. Egosentriske meg snakker da om framtiden MIN. Veiledningstimer, karriereprat, karrieretester, friår eller ikke friår,karakterer og "hva vil du bli når du blir stor?".Det siste får meg til å gjemme meg bak et tre og håpe at jeg har blitt god og gammel nok til å ha hoppet over alle år med valg og bestemmelser. Jeg tisser på meg av redsel! Hvordan skal jeg greie å velge hva jeg skal gjøre resten av livet når jeg ikke en gang greier å bestemme hvilke sokker jeg skal ha på meg på morgenen? Ja,jeg sliter med sokkevalg om morgenen. "Hvite eller ikke hvite sokker?" Og så står jeg der i et par sekunder og vurderer nøye.

Vingle-Petter kan bare gå å legge seg når det kommer til ubesluttsomhet. Her har du ubesluttsom, frøken ubesluttsom! Heldigvis har jeg funnet ut de to siste årene at jeg ikke er alene om ubesluttsomheten rundt valg av utdannelse og karriere. Allikevel stresser det meg når jeg sitter der med de medelevene mine som snakker om sine back up plans,ambisjoner, drømmer og mål. Greit, jeg har drømmer og ambisjoner jeg også. Men, det er ca. tusen av dem og jeg er redd mange er kanskje litt for ambisiøse for meg. Generalsekretær av FN og statsminister av Norge står på lista. Dette skrev jeg ned for 7 år siden. I dag ler jeg litt når jeg tenker på det, men så får jeg litt klump i halsen av tanken på at det faktisk er noe jeg kunne tenkt meg, men som kanskje er litt uoppnåelige. Jeg er jo ikke helt Oprah Winfrey som tror at alles drømmer blir til virkelighet. Noen ganger bare forblir de drømmer også!

"I'm just a dreamer!" Denne sangen av Ozzy Osbourne virrer rundt i hodet mitt ganske ofte. Ikke fordi jeg liker den spesielt godt, men fordi tittelen klinger perfekt til meg og mine ambisjoner. Det er drømmer alt sammen og de blir bare drømt, ikke virkeliggjort. Jeg kan virkelig dagdrømme meg bort som JD i Scrubs. Vende hodet litt bak til høyre og bare drømme meg bort. Helst til et annet land også. Det vet jeg i hvertfall at jeg skal. Jeg skal reise! Jorden rundt, tversover kontinentene, møte nye mennesker, treffe venner her og der og komme meg vekk fra dette lille landet jeg elsker og hater. Da vet vi det, Kristina skal ut i verden.

Verden, her kommer jeg. Tjohei, jenta vet hva hun vil. Vi lukker øynene, teller til tre og håper på det beste. For jeg vet i hvertfall hva jeg vil neste år. Ut i verden som frivillig, backpacke litt her og der, jobbe litt og kremt. Ta opp fag fordi karakterene ikke var gode nok! Did I say I was a dreamer? Yes, I am.